Med driv for bærekraft, forskning og fremtidens fiskerinæring

Når Støle takket ja til styrevervet i Surofi, var det med et tydelig ønske om å bidra i et viktig skjæringspunkt mellom fiskeri, matproduksjon, forskning og forvaltning:

– Når disse samarbeider, finner vi de beste løsningene for å utvikle en fremtidsrettet fiskerinæring. Jeg er verken fisker eller forsker, og er heldig som har fått jobbe med så mange dyktige folk i forskning, industri og klynger rundt om på kysten. Kombinasjonen av langsiktige dataserier fra havet, innovasjon og kommersiell forståelse kan løfte både verdiskapingen og forvaltningen, sier hun.

Solid bakgrunn fra industri og forskning

Støle er bosatt i Ålesund og har hatt Sunnmøre som base de siste 15 årene. Hun har imidlertid tilbrakt store deler av sitt arbeidsliv i Oslo og har arbeidet i noen av Norges største internasjonale konsern – blant annet Jotun, Telenor og Saferoad – med ledende roller innen salg, marked og forretningsutvikling.

– Jeg har jobbet mye i Asia, Midtøsten og Øst-Europa, og arbeidet med utvikling i krevende, globale markeder. Samtidig har jeg gjennom styrearbeid fått innsikt  i ulike sektorer, forteller hun.

Etter fem år som leder av Møreforsking, ledet hun fusjonen til det som i dag er Norce.  

– Jeg brenner for at forskning brukes i utvikling av ny teknologi og nye løsninger. Det handler om å bygge broer mellom akademia og næring, slik at ny kunnskap kan brukes i innovasjon og utvikling, sier Støle.

Fiskerinæringen sett fra ulike ståsteder

Gjennom sitt styrearbeid i Sparebanken Møre fulgte hun fiskerinæringen tett i 12 år. Hun har vært engasjert i næringsklyngen Blue Legasea og de siste årene vært CEO i Seagems – en 100 prosent eksportrettet aktør som leverer naturlige sjømatingredienser av restråstoff til internasjonale matprodusenter.

– Det å ta råstoff som tidligere gikk til spille, og forvandle det til produkter som inngår i alt fra fiskesupper til snacks, det er bærekraft i praksis. Dette er et område jeg mener vi har et stort potensial i Norge, understreker Støle.

Hun fremhever hvor viktig det er å ta hele fisken i bruk, og å se på restråstoff som en ressurs, ikke et biprodukt.

– Vi skal bli ti milliarder mennesker på jorda. Da må vi bruke havet smart og sørge for at mest mulig av det vi tar opp faktisk blir til mat. Samtidig må vi finne balansen. Å skaffe mest mulig sjømat, redusere fotavtrykket på klima og ivareta naturmangfold best mulig er en kunst. Her har Norge et stort fortrinn med den erfaringen og kompetansen norske fiskere, skipsredere og forskere har, og er gode til å dele og samarbeide om, sier Støle

Hvorfor Surofi?

At Surofi har både en salgsrolle og en forvaltningsrolle er en viktig årsak til at Støle takket ja til styreplassen.

– Jeg ser på Surofi som en helt sentral aktør i skjæringspunktet mellom næring og forvaltning. Det er her vi kan bidra til forutsigbare rammevilkår for flåten, sikre stabile markedsforhold, og ikke minst bidra til at ressursene utnyttes og forvaltes på en ansvarlig måte, sier hun.

Støle mener Surofis styre med tung fiskerifaglig kompetanse vil være viktig i tiden fremover. Selv håper hun å bringe inn nye perspektiver – fra industri, eksport, forskning og politikk.

– Jeg tror det er viktig at vi i styret supplerer hverandre, både med erfaring og fagbakgrunn. Nå får organisasjonen ny ledelse, og det er vår oppgave å bidra til en god overgang og sikre kontinuitet. Sveinung Flem har vært en tydelig og samlende leder i mange år, og vi skal bygge videre på det arbeidet som er gjort, sier hun.

Strategi og samfunnsoppdrag

Støle understreker at hun tenker langsiktig. For henne handler styrearbeid ikke bare om lønnsomhet, men også om å forvalte et samfunnsoppdrag.

– Surofi skal bidra til vekst og lønnsomhet i fiskerinæringen, men samtidig må vi hele tiden tenke på neste generasjon. Ressursgrunnlaget skal vare. For å lykkes med det må vi tørre å stille spørsmål, utfordre etablerte sannheter, og hele tiden søke etter bedre løsninger – både teknologisk og politisk.

– De som utvikler nye fartøy i dag, tar store økonomiske risikoer og viser et betydelig ansvar for å flytte næringen fremover. Samtidig besitter de som jobber på havet en enorm erfaringsbasert kunnskap, som vi må anerkjenne og bruke aktivt i både forskning og forvaltning, sier Støle.

Klimaendringer og rammevilkår

I tillegg til å være kommersielt orientert, har Støle et sterkt engasjement for klima og natur. Hun leder i dag klimainstituttet NILU, som arbeider med å forstå effektene av klimaendringer – også for marine økosystemer og fiskeriene.

– Endringer i havtemperatur og migrasjonsmønstre vil påvirke næringen fremover. Da er det viktig at vi både forstår risikoen og samtidig har fleksibilitet i systemene våre til å tilpasse oss ny kunnskap. Det må være både bærekraftig og lønnsomt. Uten det ene får vi ikke til det andre, understreker hun.

Hun mener det er et feilspor å sette næringen og klima opp mot hverandre.

Utenfor møtebordet

Når Elisabeth Støle kobler av, skjer det helst i naturen med fjord, fjell og telt som kulisse. Hun er glad i å bruke Sunnmørsalpene, både til fots og på ski.

– Det gir meg energi og perspektiv. Naturen minner oss om verdien av det vi forvalter og hvorfor det er viktig å gjøre det på en god måte, sier hun.

Et viktig samfunnsoppdrag

Avslutningsvis er Støle tydelig på hva hun håper å bidra med i Surofi:

– Jeg er takknemlig for muligheten til å bli med i et så kompetent styre. Jeg håper å bidra med både strategisk og kommersiell forståelse. Matproduksjon, eksport, bærekraft, naturforvaltning og politikk henger tett sammen. Surofi har en nøkkelrolle i dette bildet – og jeg ser frem til å være med på laget.

‍

‍