Sporbar luksus fra havet: Nå er årets hummer her

ÅRETS MEST ETTERLENGTEDE EVENTYR: Gerhard Remøy har fisket hummer i over femti år, men gleder seg fortsatt til sesongen starter. Som de fleste andre hummerfiskere er han fisker på en annen båt utenom hummersesongen.

‍Et fiskevær med historiske røtter

På Sandsøya i Sande kommune ligger et av mottakene for hummer i Surofi sitt område. På slutten av 1800-tallet var dette et av de viktigste fiskeværene på Sunnmøre, og i sesongen kunne bygda være tilholdssted for opptil 2000 fiskere. I dag har Finefish overtatt stafettpinnen med sitt ferskfiskmottak og en moderne hummerpark.

Aktiviteten er fortsatt høy, og på kaia står Bjørn Thore Hansen som er Warehouse Manager hos Finefish – en blid sørlending som har funnet seg godt til rette på Sunnmøre. Han er klar til å ta imot dagens fangst når Thetoma legger til kai idet klare morgenlyset. Ombord står hummerfisker Gerhard Remøy med dagens fangst – flere kasser med sprell levende hummer.

Praten går lett mens sjøen klukker mot kaia, og i lufta ligger lukten av saltvann. Gerhard forteller at så langt har fangsten vært god, selv om været har vært ruskete.

– Det er mye hummer i år også, de er generelt mindre enn før, men bestanden virker frisk, sier Gerhard mens han kontrollerer fangsten som snart skal leveres videre.

De siste 3 - 4 årene har også Gerhard bidratt til forskning på hummerbestanden.

– Jeg rapporterer inn de første 300 hummerne til Havforskningsinstituttet. Jeg måler kjønn og størrelse, og slipper ut de under minstemålet. Foreløpig har det sett ganske likt ut fra år til år. Det er som sagt mye hummer, men mindre i størrelse enn for noen tiår siden. Storhummeren er ikke like lett å finne som før.

Hummerparken – Et basseng av luksus

Når fangsten kommer inn, flyttes den til hummerparken – et stort basseng fylt med krystallklart sjøvann som hele tiden fornyes. Den gunstige beliggenheten gjør at ferskt sjøvann pumpes direkte inn fra havet og gir stabile forhold for hummeren. Her kan Finefish holde fangsten levende og levere fersk hummer når markedet etterspør den.

– Det gir oss fleksibilitet, men vi må også passe på at hummeren ikke går for lenge. Målet er å selge den i løpet av vinteren. Hvis ikke kan den legge rogn eller skifte skall. Det vil vi ikke, for da blir den sårbar, forklarer Bjørn Thore.

Han kontrollerer hver enkelt hummer, måler og sorterer de etter størrelse.

– Vi har god kontroll på hummerne her, sier Bjørn Thore.

Han forteller at hummeren får fersk mat fra båtene som kommer inn.

– Det er gjerne bifangst som for eksempel knurr eller krabbe. Det liker den godt, fortsetter han.

Innimellom dukker det opp hummer som bare har én klo. Klørne har de gjerne mistet i kamp. De som er helt uten klør kalles tradisjonelt «munker», men Gerhard forteller med et smil at han, i likestillingens navn, registrerer hunner uten klør som «nonner».

For både Gerhard og Bjørn Thore handler det om mer enn bare fangst og tall. Det handler om kystkultur, kunnskap og ansvar – og om å sørge for at hummeren du får på bordet er både sporbar og lovlig.

Lovlig fangst og merking

All omsetning av fisk og skalldyr skal skje gjennom et salgslag eller en godkjent kjøper, og hver hummer får derfor et unikt ID-merke. Ordningen gir forbrukeren mulighet til å se hvor og når hummeren ble fanget, samtidig som den sikrer bedre kontroll og oversikt over fangsten.

– Hummer med tag er lovlig omsatt, understreker Bjørn Thore.

– Hos oss skal alt kunne spores. ID-merkingen følger hummeren fra fisker til kunde, og gjennom samarbeidet med Surofi sørger vi for at alt som tas imot er lovlig omsatt, forklarer han mens han legger dagens fangst over i bassengene med kaldt sjøvann fra fjorden.

Norsk hummer som luksusvare

Lokale mottak spiller en nøkkelrolle i hummerfisket.

– Et lokalt mottak gir trygghet for fiskerne og sikrer at fangsten blir behandlet på riktig måte. Samtidig får vi tett kontakt med fiskerne og kan bidra med opplæring i kvalitet og håndtering, sier Hansen.

– Det er ikke alle som er like drevne som Gerhard, og da er det viktig å informere dem om hvordan det skal være, legger han til.

Gerhard nikker bekreftende.

– Det er viktig å ha mottaket nært. Vi leverer levende fangst – da må veien være kort, sier han.

Finefish tar imot rundt tre tonn hummer i året, og mesteparten selges videre til grossister i Norge og Sverige.

– Minsteprisen har gått litt opp, men vi ligger fortsatt under nivået på Østlandet, forklarer Bjørn Thore. Han forteller at der er mange mottak som har egne butikker, og de både kjøper og selger dyrere.

Han peker samtidig på at balansen i markedet er avgjørende.

– Mer fiske kan presse prisene ned, men hummer skal være en luksusvare. God forvaltning handler om å ta vare på både ressursene og verdien, sier han.

– Jeg vil at hummeren skal være noe eksklusivt – ikke massefangst.

Han forteller videre at canadisk og britisk hummer er billigere, men at den norske er bedre. Det kalde, rene vannet i Norge gjør at hummeren vokser saktere, og det gir en helt egen smak.

- Det er som med norske jordbær – det tar litt lenger tid, men kvaliteten blir bedre, legger han til.

Kokt hummer serveres oftest naturell – gjerne med en frisk dressing i stedet for majones. Men for Gerhard finnes det en favoritt som trumfer alt:

– Grilla hummerhale er nydelig, sier han. – Det er skikkelig festmat fra havet.

Hummer er ikke bare en delikatesse, den er også sunn. Den er rik på proteiner, vitamin B12, selen og jod. Norsk hummeren bruker sju–åtte år på å bli stor nok. Den langsomme veksten gir kvalitet og en smak som gjør den norske hummeren verdenskjent.

Veien til en bærekraftig bestand

Regelverket for hummerfiske er strengt, men nødvendig, mener både Gerhard og Bjørn Thore.

– Forbudet mot å fange rognhummer har hjulpet mye. Bestanden i dag er bedre enn for 40 år siden, sier Gerhard.

– Og minstemålet på 25 centimeter er viktig, legger Bjørn Thore til.

Han mener det også er på tide å vurdere strengere vern for storhummer.

– Kanskje bør det forbudet utvides til å gjelde vest for Lindesnes og nordover. De største hummerne er viktige for å holde bestanden oppe.

Begge mener forvaltningen må ha balanse.

– Ideelt sett skulle det vært flere yrkesfiskere og færre fritidsfiskere, sier Bjørn Thore. Dersom det står det står teiner overalt blir det vanskelig for unge som ønsker å satse profesjonelt.

Yrkesfiskerne må tas bedre vare på, mener han.

– De som leverer volum må få bedre betalt – det er de vi lever av. Derfor er det viktig med gode salgskanaler og ryddige forhold som gjør det mulig å drive profesjonelt, sier Hansen.

Han peker samtidig på at et fullstendig forbud mot hummerfiske ikke er løsningen.

– Man kan gjerne korte ned sesongen, men å stanse det helt vil bare skape fusk og kaos. For yrkesfiskerne ville det vært en katastrofe. Se bare på makrellfisket – hvis det blir full stopp et år, mister man hele kundegrunnlaget. Kundene finner andre leverandører, og når man starter opp igjen, er markedet borte, sier Bjørn Thore.

Utviklingen i redskap har også bidratt til å endre dynamikken i hummerfisket.

– Tidligere brukte fritidsfiskerne ofte enklere teiner som hummeren kunne krype ut av igjen. I dag benytter de fleste mer effektive teiner, tilsvarende dem yrkesfiskerne bruker, og det gir større fangster, forklarer han.

Et problem for noen år tilbake var at tapte teiner fortsatte å fange, siden hummeren ikke kom seg ut.

– Innføringen av påbudet om såkalte «råtne tråder» har vært viktig. Disse trådene råtner etter en tid dersom teina blir stående, slik at åpningen frigjøres og hummeren slipper ut. Det har i stor grad redusert problemet med spøkelsesfiske, sier Bjørn Thore.

Spenning, kultur og fellesskap

Vi går tilbake til brygga der Thetoma, båten til Gerhard Remøy ligger. Han har fisket hummer i over femti år, og smiler når han forteller hvordan det hele startet:

– Jeg kjøpte mine første teiner da jeg var åtte–ni år gammel. Jeg brukte bursdagspengene mine, og faren min hjalp meg å klargjøre dem. Han var en ihuga hummerfisker, så dette er noe jeg har vokst opp med.

Båten hans, Thetoma, er oppkalt etter døtrene. Hummerfisket beskriver han som en alvorlig hobby:

- Jeg gjør det ikke for pengene, men for moroa. Av og til tar jeg med barnebarna ut, men da må det være godt vær og turene korte.

For både Gerhard og Bjørn Thore handler hummerfisket om langt mer enn fangst og fortjeneste.

– Spenningen og mystikken rundt fisket er en viktig kulturbærer, sier Bjørn Thore. – Det å holde på gode områder og ikke røpe hvor man fisker, det ligger litt i tradisjonen.

– Hummerfisket er mer enn bare fiske, legger Gerhard til. – Når sesongen starter, kjenner du det i hele kroppen. En må bare ut.

Gerhard ler når han beskriver følelsen ved sesongstart:

– Jeg kjenner en som sa han ikke skulle fiske et år. Etter tre dager sa han: «Nå vet jeg hvordan en narkoman har det.» Det ligger i blodet dette her.

Bjørn Thore nikker enig.

- Det er spenninga som driver oss, fortsetter Gerhard. Før lurte du på om det var hummer i teina – nå handler det mer om hvor mange, og hvor mange som er over minstemål.

“Før lurte du på om det var noe i teina. Nå lurer du mer på hvor mange.”‍

Fra Lindesnes til Sandsøya

Den umiskjennelige sørlandsdialekten til Bjørn Thore gjør at vi til slutt bare må spørre. Hvordan havnet en sørlending på værharde Sunnmøre?

– Jeg kom hit med båt fra Lindesnes, sier han. – Det er ikke så stor forskjell. Jeg flyttet fra den beste seilskutehavna sør for Stad til den beste nord for Stad. Miljøene er ganske like. Små bygder, mye sjø og folk som bryr seg om havet. Det er litt kaldere klima her, men lykken handler ikke om at det skal være varmt. Jeg trives.

Akkurat når det gjelder hummer, er det likevel en forskjell:

– På Sørlandet er det en sterk tradisjon for å spise hummer, mens her er det først og fremst noe man tjener penger på, forklarer Bjørn Thore.

– Kanskje henger det sammen med at Sørlandet lenge har hatt tradisjon for hummerfiske om høsten, mens på Sunnmøre var det mer vanlig med vårfiske – det passet nemlig godt inn etter vinterfisket. Nå er jo denne vårperioden stengt, avslutter han.

Hummerfisket i Surofi sitt område pågår frem til 31. desember 2025, og fiskerne har hatt en god start på sesongen. Per 24.10.2025 er det fangstet 5.334 stk, som tilsvarer 4.200 kg hummer.

{{faktaboks}} FAKTA OM HUMMEREN

·        Norges største krepsdyr, blåsvart i fargen.

·        Lever i grunt vann og steinbunn, ofte ned til ca. 40meter.

·        Er en nattaktiv jeger som tar muslinger, skjell, kråkeboller og død fisk.

·        Ernæringsmessig er hummer rik på protein, vitamin B12, selen og jod.

·        Hummer blir ofte kokt naturell – men prøv gjerne krydret dressing i stedet for majones, eller grillet hummerhale.

·        Norsk hummer vokser sakte – tar 7–8 år før den når fangststørrelse, men nettopp det gir den unike smaken. {{/faktaboks}}

‍

{{faktaboks}} SLIK KJENNER DU IGJEN LOVLIG OMSATT HUMMER

·        ID-merke: Hver hummer merkes med et unikt identifikasjonsmerke.

·        Merkelapp/dokumentasjon: Nummeret på merket står på sluttseddel og følger hummeren ved omsetning.

·        Godkjent kanal: All førstehåndsomsetning må skje via salgslag eller godkjent kjøper. Salslaget kan gi dispensasjon for kaisalg.

·        Manglende ID-merke = ulovlig omsatt.{{/faktaboks}}

‍

Lenke til regelverk og veiledning: https://www.fiskeridir.no/Fritidsfiske/artar/hummarfiske/omsetning-av-hummar

Oversikt over hummerfiske for fritidsfiskere: https://www.fiskeridir.no/Fritidsfiske/artar/hummarfiske

‍