Et kritisk ledd i sjømatnæringen

En tidlig morgen hos Longvagruppen i Gangstøvika er aktiviteten allerede i gang. Linebåten Geir skal losses, og truckene går i skytteltrafikk mellom kai og mottak. Fangsten sorteres, veies, registreres og klargjøres for videre håndtering. Noe skal raskt videre. Noe skal ligge på lager til markedet er klart.

For dem som jobber her, er dette hverdagslogistikk. For verdikjeden rundt norsk villfisk er det kritisk infrastruktur.

Ålesund er i dag et av Norges viktigste knutepunkt for villfisk. Rundt 300 000 tonn fisk landes årlig, og en betydelig andel av både torsk og sei foredles videre til klippfisk i regionen. Samtidig fungerer Ålesundsområdet som et sentralt eksportnav for norsk sjømat, tett koblet på internasjonale markeder.

Kapasiteten som tar unna toppene

Det som skjer langs kaia i Gangstøvika denne morgenen, er en del av en større industriell klynge. Rundt Ålesund havn har det vokst frem en komplett verdikjede med fiskeflåte, kjøpere, produsenter, tradere, logistikkaktører og fryselager. Denne konsentrasjonen av kompetanse og kapasitet gjør det mulig å håndtere store volum effektivt hver eneste dag.

Midt i dette systemet ligger en funksjon som sjelden får hovedrollen, men som mye av flyten er avhengig av: fryselagrene.

– Fryselagrene er helt avgjørende for at systemet skal fungere. Uten dem stopper flyten, sier Vidar Naalsund, salgssjef i Surofi.

Fryselagrene er bindeleddet mellom havfiskeflåten og markedet. Her tas fisken imot, registreres, lagres og klargjøres for videre transport. Det gjør det mulig å skille tidspunktet fisken landes fra tidspunktet den selges, foredles eller sendes videre.

I Ålesundsområdet utgjør aktører som Sunnmøre Fiskeindustri, Strand Sea Service, Tyrholm & Farstad, Longvagruppen, FrigoCare og Ellingsøyterminalen et nettverk av nøytrale fryselager. Samlet gir de regionen betydelig frysekapasitet og en fleksibilitet som er avgjørende når store mengder råstoff skal håndteres på kort tid.

Et frysehotell for hele markedet

I Gangstøvika driver Longvagruppen det de selv omtaler som et “frysehotell” – en servicebase der fisk tas imot, lagres og klargjøres for videre transport. For Jan Egil Strømmen handler rollen først og fremst om tillit og nøytralitet.

– Ingen fiskekjøpere skal ha fordeler fremfor andre. Vi behandler alle kunder likt. Vi tilbyr de samme tjenestene og prisene til alle, uavhengig av hvem som eier fisken, sier Strømmen.

Longvagruppen driver ikke egen handel med fisk. Oppgaven er å sørge for trygg lagring, riktig håndtering og korrekt dokumentasjon. På den måten kan både kjøpere og selgere stole på at prosessen er ryddig.

Når fangsten kommer inn, starter en praktisk kjede der mange detaljer må stemme. Fisken losses, sorteres etter art, størrelse, kvalitet og fangstområde, plastes, veies inn og registreres. Når båten er ferdig losset, kontrolleres tallene mot det båten selv har oppgitt. Deretter skrives landingsseddelen, og fisken er klar for omsetning.

– Båtene har ikke tid til å ligge ved kai en time lenger enn de må. Som regel må det skje så raskt som overhodet mulig, sier Strømmen.

Når fisken er solgt, gir kjøper beskjed om hvor og hvordan den skal sendes videre. Noen ganger går partiet raskt ut igjen. Andre ganger blir fisken liggende hos Longvagruppen til markedet, transporten eller kunden er klar.

Kontroll før handel

Mye av oppmerksomheten i sjømatnæringen handler om pris og kvalitet. Men før fisken kan omsettes gjennom Surofi, må noe annet være på plass: landingsseddelen.

Hver fangst skal dokumenteres. Er kvoten riktig? Er fisken tatt i rett område? Er arten korrekt registrert? Stemmer størrelse og mengde? Dette er ikke papirarbeid ved siden av verdikjeden. Dette er et juridisk bindende dokument som er selve forutsetningen for at fisken kan selges.

Fryselagrene spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet. De utsteder landingssedler i samarbeid med fisker, og fungerer som et viktig bindeledd mellom flåte og marked.

– Vi er et viktig kontrollpunkt mellom flåte og marked. Når fisken kommer inn, blir den veid, registrert og dokumentert i detalj. Vi følger opp at tallene stemmer, og at riktig informasjon om fangsten blir rapportert videre, sier Strømmen.

Kontrollen skjer i samspill mellom lossere, båt, fryselager, salgslag og Fiskeridirektoratet. Dersom dokumentasjonen ikke stemmer, må avvik logges og dokumenteres før landingsseddelen kan rettes.

– Dette er veldig viktig for tilliten til norsk sjømat internasjonalt, sier Strømmen.

Dermed blir fryselagrene mer enn bygg med lave temperaturer. De er en del av kontrollregimet i norsk fiskerinæring, og et punkt der tilliten til råstoffet blir dokumentert før fisken går videre ut i markedet.

Klyngen som gjør det mulig

At fryselagrene ligger tett på flåten, produsentene, kjøperne og logistikkaktørene, er en viktig del av forklaringen på hvorfor Ålesundsområdet fungerer som et sterkt knutepunkt for fryst sjømat.

Strømmen peker særlig på kompetansen i regionen. I tillegg til fryselagrene finnes det et miljø som kan løse både store og små oppgaver når båtene først er inne. Reparasjoner, logistikk, kjøp, salg og videre transport skjer innenfor samme område.

– Hadde denne næringen fungert like effektivt dersom aktørene var mer geografisk spredt? Nei, sier Strømmen.

For Longvagruppen betyr beliggenheten i Gangstøvika også noe i praksis. Havna ligger godt til, og Strømmen forteller at den er foretrukket av flere fordi den ligger i le for sørvestvind.

Klyngen gir effektivitet. Samtidig blir endringer i rammevilkårene raskt synlige. Reduserte kvoter merkes i hele systemet, også hos fryselagrene. Longvagruppen har derfor måttet tilpasse driften og håndterer i dag også andre varer enn hvitfisk.

– Tradisjonell lagring av fisk omsatt gjennom Surofi alene ville vært krevende butikk med kvotenivåene som settes nå, sier Strømmen.

Også strømprisen er en stor utfordring for fryselagrene.

– Strømkostnader utgjør en stor del av driftsutgiftene for et fryselager, og her bør det innføres dynamisk prising, slik det praktiseres ved fryselager ellers i Europa, sier han.

Et globalt marked

Aktiviteten i Ålesund og på Sunnmøre er tett koblet til et globalt marked med stadig strengere krav til dokumentasjon, sporbarhet og presisjon. Opp mot 90 prosent av norsk klippfiskeksport går via Ålesund, og verdikjeden som betjener dette markedet er avhengig av at hvert ledd fungerer.

Grunnlaget ligger i havfiskeflåten, som gjennom generasjoner har bygget opp råstofftilgangen industrien er avhengig av. Mye av fangsten leveres som fryst råstoff direkte til fryselager på land. Derfra går den videre til produsenter, tradere, logistikkaktører og eksportmarkeder.

Når volumene er store og marginene små, må hvert parti håndteres korrekt, registreres nøyaktig og dokumenteres i tråd med regelverket. Det er her fryselagrene får sin kritiske rolle. De holder flyten i gang, men de holder også kontrollen på plass.

For Strømmen er det nettopp dette Longvagruppen er mest stolt av.

– Vi er med på å sikre at råvaren blir håndtert riktig, dokumentert korrekt og tatt vare på med kvalitet hele veien. Samtidig gir vi fleksibilitet til både fiskere, kjøpere og eksportører, slik at de kan få best mulig verdi ut av fangsten, sier han.

For Surofi er dette en grunnleggende del av markedsplassen for fryst villfisk. Når råstoffet håndteres riktig, dokumenteres korrekt og lagres trygt, kan både fiskere, kjøpere og industri ha tillit til handelen.

Derfor er fryselagrene ikke bare lagerbygg langs havna. De er kritisk infrastruktur for kontroll, flyt og tillit i norsk sjømatnæring.

‍

{{faktaboks}}

Klyngen av fryselager i Ålesund

• Fryselagrene sikrer både fysisk flyt, dokumentasjon og kontroll før råstoffet går videre i markedet.
• Ålesundsområdet har en samlet frysekapasitet på rundt 141.000 tonn. Av dette har de nøytrale lagrene ca. 76.000 tonn kapasitet og i tillegg anslagsvis 25.000 tonn i frysekonteinere.
• Årlig går rundt 500.000 tonn fisk inn og ut av lagrene.
• Blant aktørene er Ellingsøyterminalen, Tyrholm & Farstad, Longvagruppen, FrigoCare, Sunnmøre Fiskeindustri og Strand Sea Service.
• Fryselagrene utsteder landingssedler som bidrar til å dokumentere blant annet kvoter, fangstområde, art og størrelse.
• Fryselagrene leverer tjenester til alle ledd i næringen, og er en forutsetning for at fisk kan omsettes effektivt, dokumentert og kontrollert.

{{/faktaboks}}