Rigger seg for nye miljøkrav

Fisk utmerker seg allerede blant animalske proteinkilder. Sett opp mot både rødt og hvitt kjøtt har fisk langt lavere klimagassutslipp og villfanget fisk troner listen over bærekraftig animalsk protein.

Tall fra CICERO viser at produksjon av ett kilo norsk sildefilet fører til utslipp av ett kilo CO2-utslipp. I motsatt ende av skalaen har vi storfekjøtt, hvor en kilo kjøtt medfører et utslipp på over 20 kilo CO2. I tillegg krever storfeproduksjon store mengder ferskvann, og tar opp store landareal.

Fangst gir miljøgevinst

Det lave klimafotavtrykket fra fisk skyldes først og fremst at villfanget fisk er fangstet – ikke alet opp. Det kreves dermed ikke energi til drift, ei heller fôr som ofte kobles opp mot avskoging og mye omdiskutert produksjon av soya. Knappe ressurser som ferskvann eller areal står også urørt.

Selvom fiskeri langt på vei anses som en bærekraftig kilde til mat, er det fremdeles et stort potensial for å redusere utslippene ytterligere. Tall fra miljødirektoratet anslår at fiskerisektoren står for 2.7 prosent av norske utslipp, noe som utgjør om lag 0.36 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Frem mot 2030 er målet at sektoren skal halvere utslippene sine – noe som vil kreve en bred og hurtig omstilling.

Shraddha Mehta forsker på klima og miljø i SINTEF Ocean. Hun forteller at kommende krav og regler vil kreve endringer i fiskeriflåten, men at teknologien enda ikke er på plass.

- Kravene vi ser nå er i stor grad sentrert rundt utslippsreduksjon. På sikt må man trolig fase inn nye energibærere som hydrogen, ammoniakk og metanol, men verken teknologien eller logistikk er modent nok, selv om det forskes mye på dette. Dette er særlig krevende for den havgående flåten som bunkrer sjeldent og trenger mye drivstoff om bord, forteller hun.

Hele verdikjeden for fiskeri – inkludert restråstoff må dermed vurderes når en ser på løsninger for ytterligere reduksjoner i klimagassutslipp.

Fangstleddet størst

- Ser man på verdikjeden for fisk som foredles i Norge, er fangstleddet den største utslippskilden, forteller Mehta.

Fangstmetoden som benyttes har dermed mye å si for de totale utslippene, og energikrevende metoder som trål kommer derfor dårligere ut. Utslippene fra trålfanget fisk er likevel lavere enn fra andre animalske kilder.

Utslippene varierer også med art.

- Når man ser på trål av eksempelvis torsk eller pelagisk fisk, kommer pelagisk best ut, sier Mehta.

En av årsakene til dette, er at bestandsstørrelse påvirker energiforbruket. Når det fiskes på en mindre bestand, bruker man mer tid og drivstoff på å finne fisken. En får dermed et mer økonomisk og klimavennlig fiskeri dersom bestanden er stor.  Det å sikre et økonomisk fiskeri var også en av grunntankene bak innføringen av kvotesystemet.

Energiforbruket fra fangstleddet varierer naturligvis også med flåteledd og fartøystype. Her har havgående flåte gjerne høyere utslipp per kilo fangst enn kystflåten, selv om utslippene per kilo fisk fordeles på en større fangst.

- Dette skyldes i hovedsak alt utstyret man må frakte rundt, slik som prosesseringsanlegg, kjøling, oppvarming og hotell som krever energi og drivstoff, forteller Mehta.

Det er også stor variasjon mellom fartøy, og SINTEF Ocean har i en rapport fra 2020 påpekt at utslippene fra torskefiske i Norge kunne blitt nær halvert dersom all fangst ble gjort av de mest energiøkonomiske fartøyene.

Frem mot 2030 er målet at sektoren skal halvere utslippene sine – noe som vil kreve en bred og hurtig omstilling.
Shraddha Mehta, forsker på klima og miljø i SINTEF Ocean.

Utnyttelsesgrad og frakt

Selvom fangstleddet er den største utslippskilden for norskforedlet fisk er det store forskjeller lengre ut i verdikjeden. Frakt – og særlig flyfrakt til Asia– utgjør om lag like store utslipp som fangsten.

- Råvarer som foredles utenfor Europa har langt høyere klimafotavtrykk enn råvarer som foredles i Norge eller Europa. Forskjellene er litt mindre om det fraktes med skip enn med fly, men utslippene er likevel høye, forteller Mehta.

I tillegg til utslippene fra frakt mister man også kontroll over store deler av råstoffet, som er en viktig ressurs med stort verdiskapingspotensial.

- I Norge har vi gjerne verdikjeder som ivaretar restråstoff og bruker dette som innsatsfaktor i olje- eller fiskemelproduksjon. Denne muligheten mister vi om fisken sendes ut av landet for foredling hvor verdikjedene for restråstoff ikke er like utviklet, sier Mehta.

Utslippene per kilo blir da høyere når restråstoffet ikke utnyttes. Foredling i Norge, mer effektiv energiutnyttelse, nye energibærere og bedre utnyttelse av alle deler av fangsten vil dermed ha stor effekt på totale klimagassutslipp.

Krav til energiomstilling

Dette er allerede et hett tema i fiskerinæringen, og nye fartøy som Sunny Lady (Teige Rederi), EcoFive (Bluewild) og Leinebris (Leinebris) er alle eksempler på kontraheringer hvor rederiene oppgir at nye teknologi- og designløsninger skal sikre en mer energieffektiv driftsprofil og bedre utnyttelse av restråstoff.

I tillegg er det nye krav og regler på trappene som kan fremprovosere større endringer i næringen. En av disse er EUs taksonomi – et økonomisk virkemiddel som rangerer aktiviteter etter satte miljømål og kriterier.

Selv om taksonomien ikke gir en juridisk endring, er det en sterk økonomisk mekanisme som belønner bærekraftig aktivitet. Finansielle aktører vil dermed ha større insentiver for å skyve kapital mot såkalte grønne prosjekter.

For fiskerinæringen anslås det at kriterier og rapporteringskrav vil gjøre seg gjeldende fra 2024. De foreslåtte kriteriene baserer seg på prinsipper som allerede er godt kjent i næringen, som kvoter, rapportering og transparens. I tillegg er det foreslått kriterier som skal redusere påvirkning på klima og miljø – blant annet mer skånsomme fangstmetoder, reduksjon av bifangst og lav-eller nullutslippsløsninger.

Reduserer energibruk

Et av rederiene som har begynt å forberede seg på nye regulatoriske rammer er Leinebris. De investerer i både ny fangst- og fremdriftsteknologi i det nye fartøyet «Leinebris» som skal være leveringsklart første halvår i 2025.

Daglig leder Paul Harald Leinebø forteller at nye Leinebris er designet i tråd med selskapets bærekraftsmål og vil oppfylle kommende utslippskrav. Realiseringen av prosjektet bidrar til å nå bærekraftsmålene Leinebris har satt for 2030.

- Nye Leinebris får en kjempestor batteripakke, forteller en engasjert Leinebø.

Batteripakken skal blant annet drifte elektrisk dekksutstyr og vinsjer. Fartøyet blir også som det første fiskefartøyet i verden utstyrt med asimut-propeller både i hekk og baug. Propellene kan dreies 360 grader og dermed styre kraften fra fartøyet i alle retninger.

På denne måten bruker båten mindre drivstoff på manøvrering og mindre drivstoff for å holde seg stødig særlig i dårlig vær, forteller Leinebø.

Leinebø er tydelig på at kompetanse og erfaring både i bedriften og hos underleverandører var avgjørende for at selskapet valgte og turte å satse. I tillegg bemerker han at det nå er en ung generasjon inne i organisasjonen både på land og sjø, og de vil trenge det beste utstyret for å lykkes i framtiden, hvor bærekraft er i høysetet.

- Vi har brukt årevis på å bygge opp kompetansen i bedriften. Rederiet er over 125år og driftes nå av femte generasjon. Vi har også et tett og godt samarbeid med flere lokale underleverandører, og når vi samarbeider skaper vi unike og innovative løsninger. Om det er noen som har kompetansen og erfaringen som trengs for å lykkes med omstilling, så er det oss.

Leinebø påpeker også at økte kostnader knyttet til drivstoff og mannskap, samt forventninger om nye krav og regler var viktige drivere for omstillingen.

Øker utnyttelsen

I tillegg til ny teknologi som skal redusere energiforbruk, blir fartøyet også utstyrt med tre ulike fangstredskaper – seigarn, line og snurrevad. På denne måten har fartøyet større fleksibilitet til å fangste mer effektivt – alt etter hva som egner seg best. Det tilrettelegges også for levendelagring av fisk om bord, slik at de kan mellomlagre fisk før produksjon om bord. Dette gir også større fleksibilitet i produksjonen om bord.

- Vi har allerede lang erfaring med å levere høykvalitets linefanget fisk. Nå vil vi også kunne fange fisken levende med snurrevad, ta den direkte inn i produksjonen og oppnå topp kvalitet på den også. Vi kan dermed levere fisk av høyeste kvalitet direkte til landanlegg, fangstet med både line og snurrevad.

Leinebø forteller at de allerede på dagens flåte har et stort fokus på kvoteutnyttelse.

- Vi fryser og tar vare på alt fra hoder og rygger til lever og rogn, men vi ønsker å bli enda bedre, sier han.  

Det nye fartøyet får derfor ensilasjeanlegg om bord, slik at både bifangst og slo kan utnyttes hundre prosent.

Selvom nyvinningene passer godt med de forventede kravene i EU-taksonomien, forteller Leinebø at motivasjonen i prosjektet var langt mer enn hensyn til krav og reguleringer:

- Vi har kompetanse og mulighet til å investere i fremtidsrettet teknologi som kan bidra til å sikre arbeidsplasser og verdiskaping også i fremtiden. Vi er en familiebedrift, og vi må sikre at vi har noe å gi videre til neste generasjon som nå jobber i bedriften, avslutter han.

‍

MILJØMÅL I TAKSONOMIEN

• Begrensning av klimaendringer
• Klimatilpasning
• Bærekraftig bruk og bevaring av vann-og havressurser
• Omstilling til en sirkulærøkonomi
• Forebygging og bekjempelse av forurensning
• Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

For å klassifiseres som bærekraftig må man bidra til oppnåelsen av minst et miljømål, og samtidig unngå negativ påvirkning på oppnåelsen av de resterende målene. I tillegg må en oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold.

HVEM HAR RAPPORTERINGSPLIKT UNDER TAKSONOMIEN?

Selskaper som oppfyller en eller flere av følgende punkter:

• Omsetter for mer enn 210 millioner kroner
• Har en balansesum på mer enn 420 millioner kroner
• Har mer enn 500 ansatte.
• Er børsnotert

Alle selskaper står fritt til å frivillig rapportere.

‍